Akkurat nå sitter jeg på en bar. På The Royal Oak i Tønsberg. Med bærbar. Jeg føler meg til en viss grad meg litt spesiell her jeg sitter. Asosial. Vanligvis tør jeg ikke vise disse sider av meg offentlig, men en gang må jo være den første. Så rent generelt er vel dette min jomfrutur med bærbar på byen (ja, riktig, jeg er på byen med bærbar). Det er skikkelig spennende. Fordi hva om jeg plutselig hadde oppdaget at nerder hadde fått en normal aksept i samfunnet? At vi ikke lenger ble hetset som plagsomme insekter en varm sommerdag på stranden? Da ville jeg følt det på samme måte som Roal Amundsen i det han vandret rundt på Sydpolen. Eller som Neil Armstrong da han satte sitt fot på månen.

Med stolt og hevet nese kunne jeg sendt ut meldingen på news og IRC om at "Vi er blitt en akseptert rase. Det er fred. Verden er klar til å erobres!". Alle verdens nerder kunne samlet seg og konstatert at de var normale. At de var som andre mennesker. Men hittil merker jeg ikke den helt store aksepten. Så følelsene lar dessverre vente på seg. Vi får se hvordan det utvikler seg utover kvelden.

I sted, da jeg kom til dette stedet, gikk jeg bort til baren for å bestille en halvliter øl. I og med at jeg kom drassende med to forholdsvis store vesker, ble det til at jeg fomlet litt med å finne lommeboken spesielt og ikke minst med å finne et bord til å plassere sakene. Det hender kroppen er i skikkelig fomlehumor. Det er den hos meg i dag. Da blir det som regel skikkelig virvarr av småting. Og det ble det selvsagt denne gangen også.

43 kroner sa hun det kostet. 43 norske kroner. Det er liksom helt greit. Det er liksom det man regner med å måtte betale for en øl her i Norge. Egentlig er det en helt grei pris, etter mitt synspunkt. I hvert fall helt frem til jeg lever som en fattig student. Uansett, jeg fikk meg øl og det er jeg glad for. Så glad at jeg gikk og satte meg, slo på den bærbare maskinen og bootet opp. "Windows 95" stod det på skjermen - i det jeg oppdaget at jeg min øl fremdeles stod på bardisken! (føkk)

På vei tilbake ble det til at jeg latet som om jeg hadde gjort det med vilje. Det gikk ikke helt bra, fordi borti hjørnet var det et par som så ut til å ha det rimelig gøy med min lille forvirrende vesen, personlighet og rare ytre. Ja, de *lo* faktisk. Av meg. En nerd. Hmpf. Visste de at jeg var nerd? Selvsagt. Det er bare nerder som kan gjøre slike tabber på byen. Eller virkelig fulle personer. Bestille øl uten å ta den med seg. Glimrende. Nå har jeg gjort det også.

En mann med pipestemme kom nettopp. Han kan minne litt om Vidar Teisen i stemmen, bare at den er mer pipete. Jeg tror ikke han er helt normal. Denne mannen, altså. Han snakker med alt og alle. Kanskje er han bare litt full. Eller så lider han ikke av dette NISSE-syndromet Ringnes driver og maser om. I så fall er han litt heldig. Tror jeg. Rettelse: Totalt dritings. Fordi der hadde han fingrene et sted han ikke burde. Yikes. Håper han ikke kommer hitover. Det ville blitt litt pes. Jeg er ikke i humør til det akkurat nå. Det ville avbrutt nerdinga mi. Fordi det må da gå an å nerde uavbrutt her i landet. Også på byen. Det mener nå i hvert fall meg. En menneskerett, så og si.

"Det er moro med ring i nesa. Det er ikke alle som har det." Heh, jentene ler. :) Moro. "Ær'erre for non blondiner'a?" Nå vet jeg plutselig hva som er litt morsomt. Det er ikke mannen i seg selv - slike ser vi støtt og stadig på TV. Han ser faktisk ut som en politiker. Uansett, det er litt sjeldent at man ser slike på byen. Jeg tror det må være det som gjør mannen litt morsom.