Alexander Graham Bell
Den første telefonsamtalen
Telefonen blir til
Telefonsentralen blir til
Christiania telefonselskap
Telefonene utenfor byens grenser
Venteliste på telefon
2.verdenskrig
Etter krigen
Telefoner gjennom tidene.
Ennå lang venteliste
Mobiltelefonen
Moderne telefonsentraler
Internet - hva er det?
Utviklingen av Internet
Meningen med Arpanet
De fire første nettverksnodene i desember 1969
Arpanet for forskere?
NSFNET
TCP/IP protokollen
Arpanet blir sammenkoblet
Usenet
World Wide Web
Viktige årstall
Kilder (linker)

Telefonen utenfor byens grenser

Norge er langt og det var store avstander mellom gårdene. Dette gjorde det vanskelig å bygge telefonnettet utenfor byenes grenser. At det var lett å tjene på telefonen i byene er lett å forstå, men de store avstandene i Norge gjorde så det var veldig dyrt og utvide telefonnettet. Mange mente det var å kaste bort skattepenger og syntes derfor det var tull og bruke penger på slik, og andre mente det motsatte. Likevel ble telefonnettet etterhvert utvidet litt etter litt, og det viste seg å være mange fordeler for folk på gårder. Tidligere måtte bonden dra inn til byen uten å vite hvilken pris han ville få solgt varene sine for, og han visste heller ikke noe om etterspørselen. Når han fikk telefon kunne han vite både pris og etterspørsel før han dro inn til byen.

Før i tiden var folk fra landet annerledes enn folk fra byer fordi folk i byene snakket mer og var mer utadvendte. De så flere folk med forskjellige interesser. Slik var det ikke for folk på landet. Det var færre folk på landet og de så hverandre sjeldnere. Ofte fikk ikke folk på landet vite hva som hadde skjedd før en uke etter at hendelsen hadde foregått. Telefonen fikk også en veldig stor betydning for kvinnene som bodde på landet og som bare drev med husstell. De kom ofte ikke ut for å snakke med folk og ofte var det bare mannen sin de fikk høre ting av. Da de fikk telefon kunne de snakke med familier og bekjente over lange avstander.

Å sette opp stolper var ikke lett. I årene 1896-1900 måtte mange arbeidere jobbe 10 timer hver dag for en ganske liten lønn. De tjente faktisk bare 1,80 kr hver dag, og trakk de fra hva de trang av penger til f.eks. mat og klær tjente de egentlig bare 0,75 kr dagen. De måtte betale maten sin selv og skulle de ha en kokk til å lage mat måtte de jobbe en time lengre om dagen. De fikk bare betalt for timer de jobbet så hvis været var dårlig tjente de ingenting. De hadde heller ikke noe sted å sove, så ofte måtte 10-20 menn presse seg inn på en love og ligge tett i tett. Likevel ble det opprettet arbeidslag og det var om å gjøre å sette opp flest stolper om dagen.


Skrevet av Svenn Richard Mathisen