Viktige årstall

1876: Bell tar patent på den første telefonen og den første telefonsamtalen finner sted.
1880: Den første telefonlinjen blir åpnet i Norge.
1881: Den norske stat oppretter monopolloven over telegraflinjer og lignende anelegg. Bare private lokale anlegg var lov.
1892: Bell åpner tidenes lengste telefonlinje fra Chicago til New York. Det kostet 35 kroner for en fem minutters samtale.
1892: Strowger finner opp den automatiske sentralen.
1899: Staten får enerett til all telefonvirksomhet. Forslag om et langlinjenett som skulle dekke hele Norge.
1915: Første samtale over radio fra Europa til Amerika.
1920: Den første automatiske telefonsentralen blir opprettet i Skien.
1922: Hele landet er bundet sammen i et telefonnett.
1932: «Telefonuret» kommer til Norge. Folk ringte og telte antall dype, lysere og spinkle slag.
1933: Telegrafvesnet bytter navn til Telegrafverket.
1933: Den røde telefonkiosken blir satt ut.
1935: Mulig å telefonere jorden rundt ved hjelp av radioforbindelser.
1936: Telefonklokka blir talene. Ringt opp 3,2 millioner ganger i 1939 i Norge.
1954: Ventelisten på telefon var på 100 000 navn, men var i virkeligheten mye lengre.
1954: Kabel under sjøen fra Norge til England.
1965: ARPA blir opprettet.
1966: Det første systemet av radioforbindelser tilbys. Dette var forgjengeren til mobiltelefonen.
1969: Telegrafverket bytter navn til Televerket.
1969: Den første nettverksnoden i Arpanet blir satt opp og tatt i bruk.
1971: 15 maskiner tilkoblet Arpanet.
1973: De fire nettverkene Arpanet, Satnet, Prnet og Ethernet slår seg sammen og danner Internet.
1973: De første internasjonale forbindelsenen fra Arpanet til Norge og England.
1974: Det siste private telefonselskapet, Andebu Telefonforening, blir kjøpt opp av staten.
1979: Usenet blir til. Første forbindelsene mellom Duke University i North Carolina og Duke University i North Carolina
1977: 111 datamaskiner tilkoblet Arpanet.
1981: 4000 datamaskiner koblet til Arpanet.
1983: Arpanet tar i bruk TCP/IP protokollen.
1984: Telefax apparater kan knyttes til vanlige telefonlinjer.
1986: NSFNET setter opp sine fem sentre for superdatamaskiner.
1989: Tim Berners-Lee lager World Wide Web formatet.
1992: World Wide Web blir lansert av Tim Berners Lee.
1994: Televerket bytter navn til Telenor.
1995: NSFNET opphører i rollen som stamvei for Internet. Kommersielle leverandører av nettverkstjenester tar over i USA. 1995: Over 2 000 000 datamaskiner er tilkoblet Internet.

Skrevet av Svenn Richard Mathisen