Telefonsentralen blir til

Under utviklingen av telefonen ble det eksperimentert mye på forskjellige måter å få tak i den man skulle snakke med. Mye ble prøvd, blant annet kraftige rop og fløyte. Disse to måtene var ikke noe særlig bra, så Bell så bare en måte å løse dette problemet på. Det måtte settes opp sentraler. Disse sentralene fungerte på den måten at de to telefonene som skulle brukes måtte kobles sammen manuelt. På slike sentraler ble det av mange grunner ansatt kvinner til å gjøre denne koblingsjobben. Det kom av flere grunner. Kvinner viste seg til å være mer høflige og disiplinerte og de var mer tålmodige. At kvinner skulle arbeide var noe nytt, og det var på den tiden ikke vanlig at kvinner skulle ha noe annet arbeid enn i hjemmet. Faktisk hadde dette mye å si for kvinnefrigjøringen.

Jobben til kvinnene på sentralene ble å huske på hvilke av hullene på tavlen som førte til hvilke hus. Det betydde at jobben deres fort ble vanskeligere og vanskeligere ettersom flere abonnementer strømmet til. I 1880 var det bare 14 abonnementer i Christiania mens det i 1882 var 600 abonnementer, og alle disse måtte kvinnene i sentralen kunne utenat. De som skulle ringe sa bare navnet på huset eller gården de skulle «slå på tråden» til og deretter var den damen ved sentralen sin jobb og koble forbindelsen riktig. Kvinnenes jobb ble et respektert yrke til tross for den nokså lave lønnen. Folk visste at kvinnene visste utrolig mye om folks privatliv og personlige ting, og de hadde derfor taushetsplikt.

Skrevet av Svenn Richard Mathisen